Støre i historien

Med sitt gode jordsmonn og sentrale, oversiktlige plassering nær fjorden, har Støre alltid vært en attraktiv plass for bosetting og dyrking. Det er gjort funn etter bosetting fra steinalder og tidlig bronsealder. Det er 14 gravhauger på gården, samt en offergrop som stammer fra yngre jernalder, ca år 500 e.kr.

Støre som embetsmannsgård

Støre har en spennende historie hvor første oppsitter som er nevnt er en en kvinne, «Helena på Stole», som i 1520 betalte 2 mrk i ekstra-skatt til Kristian II (sitat Skogn Historie).Fra 1600 – 1800 tallet fulgte gården flere sentrale embetsmenn i bygda. En av dem var «forligelseskommisær» Jonas Nilsen Støre som fikk 14 barn med Sigrid Oline Støre og har spredd Støre-navnet vidt omkring. En av deres etterkommere er blant annet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre.

Jonas Nilsen Myhr Støre og Sigrid Oline Støre

Historien er også beskrevet i boka “Skogn Historie, X – Midt Skogn 1” (Ivar Berre m.fl. 2003) med bl.a. dette utdraget:

“Støre ligg sentralt plassert på Skogn og ei rekke ledende menn i bygda har bodd på gården. Fogd Jens Bing 1676 – 1690, fogd Borch 1681 – 1686, kapt. Jørgen Lund fra 1698. oberstltn. P. Lund til 1721, oberstltn. Lorents Brun til 1730, lensmann Ole Moe fra 1783 – 1814, Jonas Nilsen Støre 1814 – 1872, Lensmann Georg Fredrik Rønning.”

Bygningene

I 1718 kom Armfeldt med sin hær fra Sverige og plyndret flere av gårdene på Skogn. Armfeldt selv tok bolig i hovedbygningen på Støre, mens soldatene forsøkte å ta Trondheim. Da hæren forlot landet ble  hovedlåna og flere andre bygninger på Støre brent ned. Tømmer datert på låven er imidlertid tidfestet til ca 1640, og ser derfor ut til å ha overlevd denne brannen. Dette stammer antagelig fra den opprinnelige Masstua på gården. Ny Trønderlån ble satt opp på midt på 1800-tallet, denne har vært gjennom flere runder med restaurering og er fortsatt dagens hovedbygning på gården.

Trønderlåna fra 1920

Trønderlåna på bilde fra 1920

Den eldste delen av Masstua på Støre ble bygget rundt 1825. Ordet «Masstu» kommer av Mat-stue og er et flerbrukshus som har blitt brukt til alt fra slakting og grovkjøkken, oppbevaring av mat, islager, hønsehus, bolig for drenger og gårdsarbeidere og verksted.

Støre har en en rik historie med både embedsmenn og gårdbrukere og forskjellig aktivitet, og gården er fortsatt under stadig utvikling.

Vår tid

Støre har vært i vår familie siden 1883, da søster til Torbjørn sin tippoldefar kjøpte gården.  Torbjørn er nå sjette gernerasjon som eier og driver på Støre etter at han tok over etter sin far i 2008.

Torbjørn sin far, Jostein Trøite, tok over gården i 1977 etter sin far. Jostein og Torny Trøite var tidlig ute med økologisk drift, og startet omlegging i 1995. De var også tidlig ute med å drive med Inn på Tunet aktiviteter i forhold til skole, og har drev “gården som pedagogisk ressurs” i samarbeid med Skogn barne- og ungdomsskole fra 2002 til 2015.

Vi synes det er viktig å ta med hele denne historien inn i framtida, og deler den gjerne med gjestene våre.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.